Slik kan stress gjøre deg overvektig

En stor mengde forskning over de siste to tiårene viser at stress kan bidra til både fedme og diabetes. Studier viser at stress gjør det vanskelig å gå ned i vekt, noe som kan være grunnen til at vi ikke klarer å bli kvitt de ekstra kiloene tross et sunt kosthold og regelmessig trening.

Når vi hører ordet “stress” tenker vi oftest på psykiske stressfaktorer som for eksempel en krevende jobb eller økonomiske bekymringer. Men stress kan også komme fra fysiologiske utfordringer som for eksempel for lite søvn, et dårlig kosthold, kroniske infeksjoner, miljøgifter, jojo slanking og for mye trening. Hjernen har ikke evnen til å skille mellom våre tanker og bekymringer og livstruende fare, og vil derfor sette i gang de samme fysiske reaksjoner uansett stresskilden.

Kroppen har et veldig effektivt system for å håndtere akutt stress. Dette kan spores langt tilbake i tid hos mennesker og ligger i det som kalles vårt nevroendokrin system – en viktig kobling mellom hjernen og kroppen som hjalp våre forfedre til å overleve. Dette systemet er fortsatt livsnødvendig når vi opplever kortsiktig akutt stress i form av reell fysisk fare, og kan faktisk være gunstig fordi det forbedrer vår evne til å reagere på livets utfordringer.

Det kroppen ikke  er i stand til å takle derimot er kronisk langvarig stress. Denne typen stress skaper både negative føleleser og fysiske reaksjoner som fører til bl.a. økt fettlagring, abdominal fedme (bukfett), muskelnedbrytning, et svakere immunforsvar og til og med diabetes.

Hormonene som utgis når vi er stresset inkluderer blant annet adrenalin og kortisol. Adrenalin utløses ved akutt stress og gir kroppen de vesentlige biokjemiske evner den trenger for å kjempe eller flykte. Adrenalin sine effekter i kroppen er umiddelbare og kortvarige, mens kortisol er et langvarig stresshormon som tar over når stress blir til en kronisk tilstand. Kort sagt vil adrenalin kommunisere til hver eneste celle i kroppen at livet er i fare, mens kortisol signaliserer energisparing og prioritering av livsnødvendige kroppsfunksjoner.

Kortisol har mange viktige oppgaver som inkluderer blant annet å sette ned forbrenning, undertrykke immunforsvaret, bryte ned muskelvev for energi og øke fettlagring rundt midtseksjonen – det såkalte visceralt fett som ligger dypt inne i magen og som er knyttet til en økning i både diabetes og hjertesykdom. Normalt vil kortisol frigjøres i en bestemt rytme utover dagen; det bør være høyt om morgenen når vi våkner for å hjelpe oss ut av sengen, og gradvis avta i løpet av dagen slik at vi føler oss trøtte på kvelden og kan sovne. Nyere forskning viser at kronisk stress vil både øke kortisolnivået og forstyrre kroppens naturlige kortisolrytme. Det er denne rytmeforstyrrelsen som vil gi både søthunger og forhøyet blodsukker, samt økt fettlagring og forhøyet fettsyrer i blodet. Et stigende kortisolnivå er ofte grunnen til at vi får lyst på sukkerholdige eller stivelsesholdige matvarer i stressperioder.

Både overdreven trening og kalorirestriksjon (særlig i kombinasjon) er stressfaktorer som vil også stimulere kortisolproduksjon og føre til enda mer fettlagring, vektøkning og nedbryting av muskelvev. Dette gjelder spesielt når kortisol er allerede forhøyet eller forstyrret på grunn av andre stressfaktorer. I en studie publisert i Journal of Clinical Nutrition i 2001, fant forskerne fra University of British Columbia at et sterkt begrenset kaloriinntak kan sette i gang en rekke biokjemiske reaksjoner som til slutt øker stress og gjør at vi føler oss mer sulten. Disse forskerne fulgte 62 kvinner over tre dager og fant at de som hadde spist minst (maks 1500 kalorier per dag) hadde de høyeste kortisolnivåene, og ikke overraskende rapporterte mer stress generelt. Dette er grunnen til at konvensjonelt slankeråd om å spise mindre og trene mer ofte ikke fungerer; kroppen vil først og fremst overleve og har veldig effektive hormonelle mekanismer som trer i kraft når stresset blir langvarig.

I perioder med mye stress kan det derfor være mer hensiktsmessig å trene mindre, spis mer og prioritere hvile. God næring samt aktiviteter som har fokus på pusten som for eksempel yoga, pilates og meditasjon vil gi kroppen signaler at den er trygg og kan skru ned på stresshormonproduksjonen.